De andre Kris Peeters.

Uten tvilstenger er det ingen tog.

Merket med mobilitetspolitikk.

Hva er i et ord?

Har du ogsa lagt merke til at det som noensinne var multimodalitet heter heders komoditet heter? Hvis det ikke var tilfelle, la det fra na og da. Selv om det er mulig at komoditeten ogsa har hatt den beste tiden. Van den uken horte jeg at Brusselse mobilitetsminister Pascal Smet hadde over intermodalitet. Og den nye Vlaamse ministeren for mobilitet har det til og med over kombinasjonsmobilitet, hvor jeg spesielt oppfordrer meg til mange politisk tiltak.

Multimodalitet, komoditet, intermodalitet, combimodality & # 8230; Allemaal onderling inwisselbaar, zegt u? For de vanlige sterveling, sikkert. For uvanlige dotre som understreket mobilitet er det ganske vist en forskjell.

Det begrepet & # 8216; comodality & # 8217; ble i 2006 gjennomfort av Europa-Kommissionen i sin evaluering av vitboken fra 2001. Begrepet hadde da s rlig betydning for godstransport, men ble na utvidet til personbilens omrade.

Datat var ikke noytral, la sta en onschuldige evolutie. Zat & # 8216; multimodality & # 8217; Fortsatt i en sammenheng av en samfunnsmessig og politisk onsket modal skift retningsvennlige modi, enn innredet i flere tilfeller, hvor alle transportformer er likeverdige & # 8217; werden beschouwd. At jeg ikke snakkes, viser en anbefaling fra Mobiliteitsraad Vlaanderen fra 2007. Dermed ble den Vlaamse regjeringen oppfordret til a definere begrepet bedre: Lave en klar definisjon og muligheten til a skape samfunnsmessige valg for a skifte er dette begrepet lite brukbart for politikken. & # 8221; And the MoRa added that the concept, according to her, was incompatible with the starting point of the Flemish mobility policy, namely the STOP principle that is a clear order and therefore hierarchy.

En rake analysere, hva angar meg. En mens spor seg derfor om hva MoRa to ar senere interesserte seg for begrepet & # 8216; comodality & # 8217; Bare overta i hennes Mobilitetsrapport. Slik har det blitt en lydlos evolusjon stedrettet mot en ny viktigere plass for veitransport. Med den stilzwijgende godkjenningen fra Mora, er det tydeligvis ikke lenger hennes oppgave a finne pa inkonsekvenser i politikken.

Likevel er det STOP-prinsippet fortsatt et av de to decretale anankerte hovedprinsippene i Vlaams mobilitetspolitikk. At det i praksis ikke skjer noe om fordelingen av midler (bilarvesteringer i bilinfrastruktur, drastiske besparelser i offentlig transport, bicycle policy redusert til baneveiledning) eller i fordelingen av rommet, blir det tydeligvis ikke enda mer bemerket.

La jeg en liten forspelling gjore: enda en gang og STOP-prinsippet blir officielt begravet med den aktive medplichtigheten av, hvordan man kan pakke ut de ting, de bedenkers der.

PS. Den foto ble tatt i Utrecht, hvor de ikke har STOP-prinsippet, men det er ofte brukt.

Fordi & # 8216; Weg motte Weg van mobilitet & # 8217; en smule forvirrende klinker, fortsetter vi det bare & # 8216; Agenda & # 8217; noemen. Her finner du en oppdatert liste over steder og data hvor du ikke ma v re hvis du vil unnslippe meg. (Merk: Pa de ikke-oppgitte data er jeg pa ikke-oppgitte steder.)

Torsdag 16. oktober kl 20.00 i Gent, pa invitasjon av ACW Gent-Eeklo: & # 8216; Salon De Kade & # 8217; op de Korenlei i Gent.

Mandag 20. oktober kl 20.00 i Vorselaar (i De Sprankel, Nieuwstraat 13) pa invitasjon av Davidsfonds Vorselaar i samarbeid med Vormingplus Kempen.

Fredag 24. oktober kl 20.00 ved Fietsersbond-avdelingen Halle (Raadzaal stad Halle, Oudstrijderslaan 18).

Onsdag den 5. november i Nederland (bare for genodigden)

Saterdag 8 november (diskusjon med andre auteurs) og mandag 10 november kl 15.00 (pa standen De Morgen / Confituur) pa Boekenbeurs i Antwerpen (mer info folger).

Torsdag 20. november kl. 9:30 pa vegne av Colloquium Vervoersplanologisch Speurwerk (& # 8216; CVS-kongres & # 8217;) i Eindhoven (Nederland). Tema ‘Iets motte etikk: dilemma’s in the transport planologie’

Tirsdag 4. desember om 20u i koetshuset (Kasteeldreef 55, Halle) i Zoersel (organisasjon Groen Zoersel ism Groen Schilde, Malle, Brecht, Ranst en Zandhoven)

Tirsdag 9. desember Slotevent Olympus & # 8216; Van proeftuin tot platform & # 8217; i Felixpakhuis Antwerpen, deltar i Panelgesprek over mobilitetsmarkedet og oppkomsten av mobilitetslosning gir.

Torsdag 15. januar 2015 i Arhus i Roeselare (mer info folger)

Saterdag 7 februar i Leuven: & # 8220; 24u van de nonfictie & # 8221; (Maandacht & Las Vegas Las): guidet byvandring 10u-12u.

For gjengjeldene til og med til minne: Avtaler for lesing gar langs de entusiastiske jentene fra Vegas Las / Maned ([email protected]andacht.be, 016/20 43 98, http://www.v-g-s.be)

Over tak og bankloser.

Hvem min forrige del har lest, ville kunne bestemme at dette er en god indikator for lykkelig mobilitet i en by.

Men du kjenner det i mellomtiden: ingenting er hva det ser ut. Et lite nyanser er pa sin plass.

Forste nuancering: En bedre indikator enn forekomsten av sitteplasser er bruken som er laget av den. Hvis det ofte er mange mennesker for lengre tid pa bankene, sa er det en solid indikasjon pa at det er snorket med livskvaliteten. Det viser at det er vandrere, at det er beskyttende mot de v rende elementene, at det ikke er for mye lyd (og kanskje ogsa et fint lydlandskap) er at luften ikke er odelagt av utlopsgasser, og at det er pa stroket som a oppleve. *

Hvis det ikke er folk pa bankene, sa kan administratoren av det offentlige domenet i alvorlig grad tenke. Onsker det er sa stor at det er jobb pa butikken.

Den tredje muligheten er at en effektiv bruk blir laget av bankene, men pa en mate som egentlig ikke er ment og enda mindre onsket. Vi tenker bare pa daklozen som sitter fra sitteplasser, og er nodt til a gjore deres sengetoy, til skade for de andre brukerne av det offentlige domene.

I det siste var det noen ganger borgmestere som daklozenproblemet enkelt oppsto: de lot bankene fjerne. Og dermed er de daklozen. Enfin, toch uit het zicht.

Var det tidligere ved fjernelse av bankene fortsatt en kritikk a hore (enten det var med de daklozen eller fordi den typen av badwater ble bortkastet), er det i dag mye mindre tilfelle. Det kommer gjennom at kunsten fra & # 8216; renser & # 8217; van het publieke domein heeft inmiddels aan discretie gewonnen.

Na er det ikke i oynene som gar bort, men under moren av & # 8216; ergonomi & # 8217; sluw tilforte armleuninger som dode pa en & # 8216; politisk korrekt & # 8217; mate forbannet.

Der er vi da ved den andre nyanserte opplevelsen: en bank er ikke i orden bra eller selv men noytral. En bank er aldri en bank. Hun gjor (eller ikke bevisst) uttalelser om hva som er onskelig og hva som ikke er pa det offentlige omradet. Slik har hver bank har & # 8216; script & # 8217 ;.

Alleen is de realiteit van de straat een stuk meer dan ontwerpers en hun opdrachtgevers zouden willen. Se pa nedenstaende bank. Forelopig er det fortsatt godt for de daklose, men allerede kj rlige koblinger har alle offentlige rom pa nytt.

Bedre ved banken av her.

Det gar raskt, det livet av meg. Gisteren jeg kjente Leuven, pa jakt etter en kot. I de Tiensestraat matte jeg balansere over plankene, for menn var i ferd med a bli en tweerichtingsstraat om a danne til en enretningsstraat, med sikte pa flere parkeringsplasser og her og der en litt bredere stup. I dag, ifolge noen 32 ar senere (men jeg tror ikke det), besoker jeg en gang rundt, pa besok hos en studentdatter. De Tiensestraat er i mellomtiden heraangelegd. (Det har v rt en tid at du kunne se det som et bevis pa at noen var blitt gammel, men det er ikke lenger verdt: det er at vare omrader ikke blir gamle.)

I noen tilfeller betyr det fremgang. Som her. Det kjorer na helt uten bil & # 8217; s mer. I stedet er det folk na. Mange mennesker, ogsa hadde Frank Deboosere for bedre igjen. De menneskene vandrer langs gaten, ser til de etalages, paddeler pa deres komfort forbi eller sitte pa en terrasse. A se pa de andre menneskene. Ja, folk holder godt av mennesker.

Fordi vi motte var datter avtalt pa hjornet av Tiense og de Muntstraat og litt tidlig, setter vi oss ned pa en bank. Det var en gang sciencefiction, men i de tiarene og nitti var det ingen banker i Tiense. Ondenkbaar, vil ikke sted for.

Men na kan det. Og hva de ogsa om banker kan hevde: de renderen.

Vi hadde oss bare bare overrasket over de fasene som vi ikke hadde sett for mange ar (for a ha stillet seg i Tiense, det var bare om halvveis og da var det stille for mange andre grunner vanskelig), da en eldre dame ons aansprak. Av vi ville det v re vondt a skaffe litt? En av dem er det da?

Naturligvis fant vi det ikke veldig og selvfolgelig matte de v re der. & # 8216; Takk, & # 8217; sa hun helt overbodig (men til noen overbodighet har vi allerede mer nod enn andre). Hun hadde ingen oppmote nodvendig for a begynne a fortelle.

Pa ingen tid kom vi til a vite at hun var ung, 93 ar (jeg matte sporre hvor ofte de Tiense hadde fatt vite om det) og pa tilbaketrekning fra busstoppet pa Grote Markt. Der hadde de en buss til huset, men det var ingen buss kom. & # 8220; Det er noe a gjore, & # 8221; sa hun, & # 8220; jeg vet ikke hva. De andre menneskene kjente det heller ikke. & # 8221; Hun hapte selv til adem. & # 8220; Nu ma jeg ga hjem til hjemmet og det er noksa tungt. Men heldigvis star her en bank. & # 8221;

Vi knikten forsta. De banken dor vi nesten fa minutter tidligere, som om en luksus hadde opplevd, blekket oppeens over livreddende kvaliteter a ha.

& # 8220; Det var meg hyggelig, & # 8221; sa hun etter en stund, & # 8220; jeg gar bare videre. & # 8221;

& # 8220; Op til neste bank, & # 8221; lyttet jeg. Og da hadde vi det da vi ti minutter senere satt pa en bank en hundre meter unna, mott og kraft samlet for neste etappe.

Den rligste mobiliteten gar ofte unna som immobilitet.

En mangel pa vindusperspektiv.

En mann kan ikke bli forspillelig. Derfor er det en klage over en mangel pa vindspekter.

Gespot i Hasselt: parkeringsplasser med tilplantninger som gjor det umulig for passasjerer at de gar ut av veien til hoyre. Tikje vervelend, vil for de passagier foran betyr det en klimpartij over midten konsollen. Og sa kan det v re sa stort, det kan v re vanskelig a legge seg i veien.

Andrezijds kan en beetje voorspelbaarheid ook geen kwaad. Derfor forteller jeg ogsa hvorfor en mangel pa vindruteperspektiv noen ganger ogsa de syklistene er ute.

Hvis utreisen til hoyre ikke virker, ma det skje pa venstre side. I dette tilfellet er stedet der de syklistene kjorer. Og du vet hvordan det gar, med en door de tomter opengaat. & # 8216; Dat heter hei sa heldig, & # 8217; sonnen Ann Christy, men i trafikken betyr det ofte ulykke.

Noen bilister kompenserer den mangel pa vindrutespektivet fra veibestanden i tillegg spontant ut fra seg selv: de parkerer enn noe mer pa cykelbanen, noe som gjor at fietsere blir permanent hindret.